Vygotskys sosiokulturelle læringsteori

 

Innledning

 

I denne oppgaven skal jeg skrive om hovedinnholdet i Lev Vygotskys sosiokulturelle læringsteori. Videre skal jeg drøfte mulige konsekvenser denne læringsteorien kan ha på min undervisning før jeg avslutningsvis gir en kort oppsummering. Jeg valgte å skrive om Vygotskys læringsteori fordi jeg synes hans tanker om læring er spennende. I tillegg er teorien en sentral del av pensum på PPU og samtidig veldig aktuell i dagens skole.

 

Vygotskys sosiokulturelle læringsteori

 

Språket og den sosiale samhandlingen mellom mennesker står sentralt i Vygotskys læringsteori. Han mente at barnets læring var avhengig av menneskene i barnets omgivelser. Barnets kunnskaper, ideer, holdninger og verdier utvikler seg når barnet er i samspill med andre mennesker. I dette samspillet blir språket en viktig faktor for læring.  «Språket er et redskap for å uttrykke ideer og stille spørsmål, og gjennom språket skapes begreper og kategorier for tenkningen.» (Lyngsnes & Rismark, 2014, s. 67)

 

For at læring skal forekomme er det likevel en forutsetning at deltakerne i læringssituasjonen har en felles situasjonsdefinisjon. Dette betyr at alle deltakerne i læringssituasjonen må ha en felles forståelse av hva som er målet med læringsaktiviteten, hvordan man skal nå målet og hvorfor de ulike metodene blir benyttet. Slik unngår man misforståelser og forholdene ligger bedre til rette for elevenes læring. (Lyngsnes & Rismark, 2014, s. 69-70)

 

Viktigheten av språket og den sosiale samhandlingen kommer klart frem i Vygotskys tanke om den nærmeste utviklingssonen. Her ser Vygotsky på hva eleven kan klare på egenhånd uten hjelp av andre, og det eleven kan klare med hjelp fra en annen person. Det er altså snakk om to nivåer i elevens utvikling. Det første nivået omtales som elevens aktuelle utviklingsnivå, mens avstanden fra dette nivået og frem til det andre nivået kalles den nærmeste utviklingssonen. (Solerød, 2014, s. 227) Personer som hjelper andre for at de skal bevege seg inn i den nærmeste utviklingssonen må ha en høyere kompetanse på det aktuelle området for at bevegelsen skal forekomme. Samhandlingen mellom individer blir dermed helt avgjørende for å oppnå læring og utvikling.

 

I en undervisningssituasjon vil den sosiale samhandlingen stort sett forekomme mellom elev og lærer eller mellom elev og medelev. Det er her begrepet «stillasbygging» kommer inn. Lærerens rolle er å bygge stillaser for elevene. Stillaset representerer veiledningen, hintene og antydningene læreren gir elevene. Denne tilretteleggingen fokuserer teoretikerne Tharp og Gallimore på. De har identifisert seks forskjellige måter å assistere læring på i den nærmeste utviklingssonen. Dette er modellering, forsterkning, tilbakemelding, instruksjon, stille spørsmål og kognitiv strukturering.(Lyngsnes & Rismark, 2014, s. 72-73) Vygotskys tanke er at elevene selv må komme frem til den rette løsningen eller det rette svaret. «Dersom elevene feiler, vil en ut fra Vygotskys syn på læring ikke fortelle dem nøyaktig hva de skal gjøre, men heller støtte opp under elevenes læringsforsøk.» (Lyngsnes & Rismark, 2014, s. 70) Med tiden vil elevene klare seg selv, og da kan stillaset gradvis fjernes.

 

Vygotskys læringsteori i en egen praksis

 

Jeg ser likhetstrekk mellom Vygotskys læringsteori og min egen undervisningspraksis i samfunnsfag på ungdomstrinnet. Vygotsky vektlegger den sosiale samhandlingen og språket for å oppnå læring. Teorien ser dermed bort fra den tradisjonelle tavleundervisningen hvor læreren underviser for passive elever. I denne type læringssituasjon har man en enveiskommunikasjon. Vygotskys ønske er læringssituasjoner hvor elevene er aktive og benytter seg av språket i samspill med læreren eller medelever. Her er toveiskommunikasjon en grunnleggende faktor for læringen. Selv forsøker jeg å legge opp undervisningen slik at dialogen står i sentrum. I praksis betyr dette at jeg involverer elevene når jeg foreleser. På denne måten oppnår jeg en gjensidig dialog hvor elevene benytter seg av språket for å uttrykke de ulike tankene de måtte ha knyttet til det aktuelle temaet som diskuteres. Jeg kan da bygge stillas for elevene ved å rettlede, peke på kritiske faktorer ved deres ideer eller stille dem de «rette» spørsmålene som fører dem videre i deres tenking. Jeg får dem da til å ta i bruk sin nærmeste utviklingssone. Utfordringen min er derimot og ikke si for mye slik at elevene får hele forklaringen på oppgaven med en gang.

 

Prosjektarbeid og gruppearbeid er læringsaktiviteter som passer godt inn i Vygotskys læringsteori. Her kan elevene bygge stillaser og assisterer hverandre. For å lykkes her anbefales det å sette sammen grupper hvor elevene ikke er på samme faglig nivå, men heller ikke for langt fra hverandre. Da vil elevene hjelpe hverandre med å ta i bruk den nærmeste utviklingssonen. Om elevene ligger på samme nivå kan de ikke utvikle formålstjenlige stillaser for hverandre (Lyngsnes & Rismark, 2014, s. 114) Dette har jeg ikke vektlagt når jeg tidligere har satt sammen arbeidsgrupper, men absolutt en side jeg må ta hensyn til i fortsettelsen.

 

For å lykkes med prinsippene i Vygotskys læringsteori er det en forutsetning at man kjenner elevene, og vet hvilket faglig og sosialt nivå de ligger på. Individuell tilrettelegging må til for at de rette stillasene bygges for den enkelte elev. Dette gjelder i relasjonen mellom lærer og elev, men også mellom elev og medelev. Jeg føler selv jeg kjenner mine egne elever godt nok til at jeg kan legge opp undervisningen slik at mange tar i bruk sin nærmeste utviklingssone. I praksis er utfordringen min å få alle elevene i klassen til å ta i bruk sin nærmeste utviklingssone, men jeg merker det hjelper når jeg setter fokus på det.

 

Oppsummerende tanker

 

I denne oppgaven har jeg gjort rede for hovedinnholdet i Vygotskys læringsteori. Det kommer frem at språket og den sosiale samhandlingen er en grunnleggende faktor for at læring skal skje, men en forutsetning er likevel at de involverte deler en felles situasjonsdefinisjon. Da ligger forholdene til rette for at de støttende stillasene kan bygges og at den nærmeste utviklingssonen kan tas i bruk.

 

Jeg synes læringsteorien er veldig interessant og høyaktuell i dagens skole med fokus på tilpasset undervisning. Etter hvert som jeg fordypet meg i Vygotskys teori innså jeg at vi deler mange av de samme tankene, men at jeg gjerne ikke har vært så bevisst i valgene jeg har gjort i forberedelsene av timene eller underveis i timene for å legge forholdene til rette for god stillasbygging.

 

 

 

Litteraturliste

 

Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. (3.utgave). Oslo: Gyldendal    

 

      akademisk.

 

Solerød, E. (2012). Pedagogiske grunntanker: I et dannelsesperspektiv. (3.utgave). Oslo:  

 

      Universitetsforlaget.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4 kommentarer

06.11.2014 kl.15:53

Test

HeBe

06.11.2014 kl.19:12

Dette var et meget interessant og godt strukturert innlegg. Du skriver klart, og det er lett å henge med i resonnementer og forklaringer. Jeg kan fint se for meg at dine læringsstrategier bygget på Vygotskys sosiokulturelle teori fungerer godt i praksis. En stor fordel virker å være at elevene får ta del i planleggingen av læring, noe som helt sikkert vil motivere dem. For å gjøre en god tekst enda bedre:

Du skriver at et problem med teorien er elever som er på samme nivå, da de ikke vil kunne utvikle formålstjenlige stillaser for hverandre. Du sier at du ikke har vektlagt dette når du tidligere har satt sammen arbeidsgrupper, men at det er noe du må ta hensyn til i fortsettelsen.

Det ville være spennende å få noen tanker om hvordan man skal kunne avgjøre dette, dvs. hvordan «sette» nivåer hos elevene.

Kan man eventuelt benytte seg av andre læringsteorier/motivasjonsteorier i prosessen/arbeidet med å sette slike nivåer?

Erik

08.11.2014 kl.12:47

Jeg synes du forklarer Vygotsky på en god måte i bloggen din. Du er strukturert og skriver godt om både teori og om hvordan du bruker Vygotsky i klasserommet. Jeg synes du fremstår som reflektert om din egen undervisning og om hvordan du hjelper elevene med stillasbygging. Det virker som om du er bevisst på hvordan du kan lede elevene til kunnskap med å stille de rette spørsmålene.

Teoridelen di er bra, du klarer å forklare Vygotsky på en god måte, både den nærmeste utviklingssonen og om hvordan du skal hjelpe elevene til å bygge stillaser med aktiv deltakelse fra elevene.

Jeg liker veldig godt den delen der du sier at du ikke har vært bevisst nok på å sette sammen grupper med elever på forskjellige faglige nivå. For meg vitner det om at du er reflektert om egen undervisning og at du forsøker å bli bedre. Har du gjort noen endringer i klasserommet som følge av den bevisstheten?

Det jeg ønsker i din blogg er mer variert kildebruk. Du har fire henvisninger til Lyngnes & Rismark og en henvisning til Solerød. Hvis du henviser til flere kilder, som for eksempel ?Livet i skolen,? fremstår det som om du som mer bevisst på kildebruken, samtidig som du med å henvise til flere kilder viser at du har kontroll på en større del av pensum. Det tror jeg vil løfte din oppgave og gjøre den bedre og faglig sterkere.

Esben Ertzeid

12.11.2014 kl.19:26

Først og fremt vil jeg takke dere begge for gode og konstruktive kommentarer! Tipsene og deres gode innspill vil jeg ta med meg videre i fordypningen av denne oppgaven, men også senere når jeg skal skrive nye oppgaver.

Det ble stilt spørsmål om hvordan man kan «sette» nivåer hos elevene slik at man kan lykkes med å utvikle formålstjenlige stillaser for hverandre. Dette er et veldig godt spørsmål som jeg ikke har fasiten på, men likevel noen konkrete tanker rundt. For det første mener jeg det er helt avgjørende at man kjenner elevenes faglige styrker og svakheter. Denne kjennskapen har jeg blant annet opparbeidet meg gjennom faglige dialoger med den enkelte elev. Flere slike samtaler er med på å skape et inntrykk av hvilket nivå eleven ligger på. I tillegg bruker jeg resultatene fra prøvene til å «sette» nivået hos eleven. Denne informasjonen kan jeg bruke når jeg skal sette sammen arbeidsgrupper. Jeg bør for eksempel ikke sette en sekser-elev til å samarbeide med en ener-elev i et gruppearbeid hvor målet er at begge skal lære. Begrunnelsen for dette er at elevene riskirer å gi hverandre tilbakemeldinger som ligger utenfor deres nærmeste utviklingssone. (Lyngsnes & Rismark, 2014, s. 114) Et annet perspektiv som er viktig å ta hensyn til i denne sammenhengen er betydningen av de sosiale forholdene. Her tenker jeg på elevenes sosiale relasjoner, motivasjon og forventninger. Denne type informasjon får jeg hovedsakelig i dialog med elevene, men også når jeg observerer dem.

I kommentarene ble det spurt om man kunne benytte seg av andre læringsteorier i arbeidet med å sette slike nivåer. Vel, jeg tenker dialogen jeg har med elevene, hvor språket er avgjørende, peker mot den sosiokulturelle læringsteorien. De skriftlige prøvene derimot, hvor kunnskap måles, peker i mine øyner mot behaviorismen og kognitivismen.

Som jeg nevnte i bloggen har jeg tidligere ikke vært så bevisst på elevenes faglige nivå når jeg har satt sammen arbeidsgrupper, men etter min fordypningen i Vygotskys teori har dette endret seg. Nå forsøker jeg så godt jeg kan å sette sammen arbeidsgrupper hvor elevene bygger formålstjenlige stillaser for hverandre. I praksis betyr dette at ikke elevene alltid bestemmer hvem de vil samarbeide med, men at jeg som kjenner elevenes ulike nivåer organiserer gruppene på en best mulig måte. Som følge av dette har det blitt mindre av typen gruppearbeid hvor elever som sitter ved siden av hverandre samarbeider. Det har tidligere vært lettvint å organiserer gruppene på denne måten, men dette må jeg oftere endre på nå som jeg tar hensyn til elevens faglige nivå. Denne sammensettingen varierer selvfølgelig etter hva som er formålet med gruppeaktiviteten.

Kommentaren jeg fikk angående kildebruk er jeg helt enig i, og jeg ser i ettertid at jeg burde henvist til flere kilder, og da helst «Livet i skolen», for å kvalitetssikre oppgaven enda bedre. Mer variert kildebruk er noe jeg vil prøve å ta med meg videre i de neste oppgavene jeg skal skrive.

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits